Merking av luftfartshinder i vindkraftverk

Forskriften åpner for bruk av systemer som aktiveres av luftfartøy, eksempelvis radarstyring av hinderlys. Forskriften er videre lite konkret i forhold til nettopp dette. Luftfartstilsynet arbeider derfor med å avklare en del momenter knyttet til bruk og eventuell godkjenning av alternativ merking av luftfartshinder, herunder i vindkraftverk. Luftfartstilsynet plikter å følge forvaltningslovens § 17, 1. ledd: «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.» Dette følger også av Luftfartstilsynet interne prosedyre for enkeltvedtak. Det pågående arbeidet er omfattende og Luftfartstilsynet ser derfor ikke at det vil kunne foreligge noen konkrete svar før tidligst i løpet av høsten 2023.

I mellomtiden kan konsesjonærer forholde seg til, de klare og detaljerte, krav til visuell merking av vindkraftverk som foreligger.

• Eier av et luftfartshinder er ansvarlig for at forskriftens krav er oppfylt (BSL E 2-1 § 2). Den som ikke oppfyller sine plikter kan ilegges et overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a-5 (jf. BSL E 2-1 § 22)
• Senest 30 dager før det igangsettes oppføring av en vindturbin eller vindkraftverk skal dette meldes inn til Statens kartverk (BSL E 2-1 § 4)
  Informasjon hos Kartverket og innmelding kan gjøres hos Kartverket.
• Det stilles krav til rapporteringsnøyaktighet ved innmelding til Statens kartverk (BSL E 2-1 § 5)
• Merkeplikten gjelder for alle luftfartshinder med en høyde på 60 meter eller mer og alle luftfartshinder skal merkes visuelt (BSL E 2-1 § 7)

Luftfartstilsynet understreker at merkeplikten med hinderlys også gjelder for vindturbiner der tårnet er under oppføring/konstruksjon og har en nådd en høyde på 60 meter eller mer.

Konsesjonær (eier, utbygger, entreprenør) må her finne løsning på hvordan merke vindturbin(er) midlertidig og frem til vindkraftverket er ferdigstilt med permanent hinderlys tilknyttet el. Luftfartstilsynet informerer om at det finnes portable hinderlys som går på batteri, solceller eller brenselsceller. Luftfartstilsynet aksepterer midlertidige løsninger, men ikke at merkepliktige hinder står umerket.

• Vindturbin skal merkes med lys farge (grå, gråhvit eller andre nyanser av hvit, men ikke snøhvit). Fargekravet gjelder ikke den nederste tredjedel av tårnet (BSL E 2-1 §§ 10 og 15)
• Vindturbin skal ha to hinderlys, plassert på toppen av nacellen

For vindturbiner som utgjør en vindpark, kan Luftfartstilsynet godkjenne at kun vindturbinene som utgjør vindparkens perimeter (yttergrense) merkes, dersom den individuelle avstanden mellom merkede vindturbiner ikke er større enn at hensynet til flysikkerheten ivaretas. Luftfartstilsynet kan fastsette at også sentrum eller høyeste vindturbin i vindparken skal merkes. Dersom det benyttes blinkende hinderlys i en vindpark skal disse blinke samtidig (BSL E 2-1 § 10).

Luftfartstilsynet understreker at det ikke er gitt at det vil bli innvilget perimetermerking av et vindkraftverk. Eventuelle søknader vurderes individuelt og vurderingen vektlegger bla. trafikktetthet, flygemønster, nærliggende landingsplasser og topografi.

• Krav til hinderlys; Dersom det benyttes LED (Light Emitting Diodes) skal disse utstråle lys med en bølgelengde som gjør hinderlysene synlig for piloter som benytter nattbriller (Night Vision imaging System). Hinderlys skal være operativ minimum 95 % av tiden, regnet som et gjennomsnitt på årsbasis (BSL E 2-1 § 16).
• Vindturbiner med en høyde inntil 150 meter (inntil men ikke inklusiv 150 m), skal merkes med mellomintensitets hinderlys type B eller C. (BSL E 2-1 § 17 (4)).
• Vindturbiner med en høyde 150 meter eller høyere (fra og med 150 m eller høyere), skal merkes med høyintensitets hinderlys type B. Det er ikke krav om lysmerking på mellomliggende nivåer (BSL E 2-1 § 17 (5)).

Høyde på vindturbin er definert som den vertikale avstanden fra terrenget (middelvannstand for turbiner lokalisert til havs) og til toppen av rotorbladet når det står i høyeste posisjon.

Sist oppdatert 1. februar 2023.