Om utlån av driftstillatelse for droner
Luftfartstilsynet får fra tid til annen spørsmål om en droneoperatør kan låne ut sin driftstillatelse til andre droneflygere, slik at disse ikke behøver å inneha egen driftstillatelse. Et rent utlån av driftstillatelsen er ikke tillatt, men det finnes likevel måter å organisere et slikt samarbeid på slik at det blir lovlig og en sikkerhetsmessig god løsning.
Hva sier regelverket?
Flyging med droner reguleres av forskrift om ubemannede luftfartøyer (BSL A 7-2). Forskriften gjør de felleseuropeiske dronereglene i forordning (EU) 2019/947 gjeldende i Norge. Forordningen inneholder reglene om driftstillatelse. I engelsk språkversjon av forordningen benyttes utrykket «operational authorisation» som betegnelse på slik tillatelse.
Siden flyging etter reglene for åpen kategori ikke krever en driftstillatelse, er spørsmålet om flyging under en annen operatørs tillatelse bare aktuelt for flyging etter reglene for spesifikk kategori.
Etter bestemmelsen i forordning (EU) 2019/947, artikkel 5, må en droneoperatør (UAS operator) som skal fly etter reglene i spesifikk kategori ha en driftstillatelse (operational authorisation) fra den kompetente myndigheten. I Norge er det Luftfartstilsynet som er slik kompetent myndighet.
Hvem som er en droneoperatør, er definert i den sammen forordningens artikkel 2 nr. 2. Det fremgår der at enhver fysisk eller juridisk person som bruker eller har til hensikt å bruke en drone (UAS), er en droneoperatør i forskriftens forstand. I utgangspunktet må derfor alle privatpersoner, firmaer, offentlige virksomheter etc. ha en driftstillatelse for å ha lov til å fly drone etter reglene i spesifikk kategori.
En slik driftstillatelse kan gjelde en eller flere typer flyoppdrag (operasjoner), eller det kan være en operatørgodkjenning – kalt LUC, jf. forordningens artikkel 5 nr. 4
Hva innebærer kravet om å ha driftstillatelse, og hvilke typer samarbeid om droneflyging er tillatt?
En driftstillatelse gjelder kun den operatøren som Luftfartstilsynet har gitt tillatelsen til. En droneoperatør kan derfor ikke låne driftstillatelsen ut til andre droneoperatører som ønsker å fly selv. For at et samarbeid mellom en operatør som har en driftstillatelse og noen andre som ønsker å fly drone skal være lovlig, må operatøren som har driftstillatelsen også ha kontroll over og være ansvarlig for flygingen som den andre utfører.
Det enkleste eksemplet på dette er om operatøren som innehar driftstillatelsen ansetter eller leier inn en pilot et annet sted i landet for å fly oppdrag for seg. Denne piloten vil da fly etter operatørens operasjonsmanual og under operatørens navn og ansvar. Selv om dette eksemplet nok er det enkleste for å kunne konstatere operatørens ansvar og kontroll, krever ikke Luftfartstilsynet nødvendigvis at flygeren er ansatt eller innleid hos operatøren i arbeidsrettslig forstand. Et samarbeid mellom en operatør med driftstillatelse og en annen virksomhet som innebærer at den sistnevnte virksomhetens ansatte faktisk flyr dronen, kan være lovlig dersom operasjonen skjer regi av operatøren som har driftstillatelsen. Det sentrale her er som nevnt at operatøren med driftstillatelse har ansvaret og kontrollen over flygingen. Dette innebærer:
- At flygerne er godkjent av operatøren som har driftstillatelse, og utfører flygingen etter denne operatørens operasjonsmanual.
- At den operasjonelle kontrollen utøves av operatøren som har driftstillatelsen. Denne operatøren skal dermed bestemme hvilke oppdrag som kan flys, hvem som kan fly og hvordan oppdragene skal flys.
- Operatøren som innehar driftstillatelsen må ha ansvaret for flygingen utad, inkludert inneha nødvendig forsikring.
Operatøren må her kunne dokumentere overfor Luftfartstilsynet at den har nødvendig ansvar og kontroll over flygingen.
En droneoperatør kan også inngå samarbeid med andre virksomheter uten å stå ansvarlig for operasjonen som nevnt over. For eksempel kan droneoperatøren levere tjenester som trening, prosedyrer, kvalitetssystem/risikostyringsverktøy, operasjonsmanual etc., men da må virksomheten som kjøper tjenesten selv skaffe seg nødvendig driftstillatelse.
Begge typer samarbeid, hvor operatøren enten er ansvarlig for operasjonen, eller leverer «støtte-tjenester» til en operatør som har mindre ressurser, kan være gode sikkerhetsmessige ordninger.
Et rent utlån av operatørtillatelsen, uten å være ansvarlig for operasjonen som beskrevet over, er ikke sikkerhetsmessig forsvarlig eller lovlig. Slik virksomhet vil derfor bli slått ned på fra Luftfartstilsynets side.